Lang Versjon - histories mysteries

Arna, 1986

Vel tilbake i Arna med skateboard under armen, var det ingen tvil om at overgangen var stor. Skating var ulovlig, asfalten dårlig og rottehale hot. Fotballen var nesten eneste alternativ, men heldigvis var foreldrene våkne og sendte gutten i skolemusikken. Unge Vassdal var ikke entusiastisk, og prøvde og forhandle seg til en avtale om å spille oboe eller synth. Forhandlingene strandet, og Vassdal endte opp med cornett, for senere å avansere til trompet. Blåsingen var likevel nyttig, ettersom utenlandsturene i buss ga en unik mulighet til å smugle hjem skateboard og billig musikk. Hjul, trucks og decks ble fordelt på ulike kofferter, godt skjult bak Iron Maiden LPer, blant annet på turen til Tyskland.

Da han møtte han

Unge Vassdal hadde neste lagt skatingen på hyllen i sin kamp for oboe i skolemusikken. Men en solfylt dag med tørr asfalt i 1987 skjedde det noe utenom det vanlige. Lyden av slitne kulelagre mot dårlig asfalt er ikke til å forveklse.

Det fantes håp.

Det fantes èn annen skater i Arna.

Eriksen.

Skate or die

Første møte mellom Vassdal & Eriksen var nærmest magisk, og skatetriks og ferdigheter ble umiddelbart testet opp mot hverandre. I det videre skulle det vise seg at de to karene utfylte hverandre godt, og det kortsiktige resultatet ble en rekke byggeprosjekter i form av hopp, miniramps og obstacles. Det noe mer ambisiøse og overvurderte endte i en vert-ramp med total høyde 1,20 meter, hvorav 50cm vert - en helt spesiell opplevelse hvor store Arna-helter vær nærmere døden enn noen gang. Skatingen ble alt, og man erindrer en episode hvor Eriksen ble fysisk syk nå trucken knakk. Etter fire dager på dødsleiet kom faren med ny truck av typen Gullwing Magnesium, og Eriksen ble selvsagt frisk som en fisk på usannsynlig kort tid.

Utdanningen

Etter skating kom snowboard, og Vassdal & Eriksen hadde gjennom ungdomskolen ikke mye tid til nettopp skolen. Eneste lys i tunnelen for utdanningsorienterte foreldre var Eriksens førstepremier i lokale tegnekonkurranser, og Vassdals nesten tvilsomt gode mattekarakterer. Dermed var det også lite overraskende at Eriksen i neste trinn inntok tegning, form og farge, mens Vassdal satset på gymnaset. Skatingen ble noe tonet ned i takt med det motsatte kjønns stadige fallende interesse for hettegensre og flatland kickflips, men snowboard ble mer og mer stuerent. Dermed var intensivt skolearbeid heller ikke på guttenes prioriteringsliste i disse årene. Musikkinteressen seilet opp som svært dominerende for Vassdal & Eriksen i denne epoken, og da særlig The Cure. Til tross for dystre, melankolske musikkøyeblikk og nedprioritert skolearbeid, var likevel enkelte karakterer hyggelig lesning for nervøse foreldre. Vassdal viste igjen at matte og bedriftsøkonomi var som hånd i hanske selv for en skater, snowboarder og musikkentusiast. Heller vaklende karakterer i de mer tradisjonelle fag gjorde at unge Vassdal, utpekt for Handelshøyskolen av de fleste, kunne konstatere at semesteravgiftene skulle bli høye, men inngangskravene lave. Turen etter gymnaset gikk således til BI Bergen. Eriksen dro til London for å studere grafisk design på ST Martins. Den sommeren funderte også Vassdal på filmskole i samme by, men utenlandsopphold var ikke så interessant for gutten som egentlig liker seg best på en øy litt utenfor Bergen.

Filmbransjen

Økonomistudiet på BI var utfordrende for unge Vassdal, men samtidig noe ensporet for den diversifiserte gutten. Parallelt med studiene fikk han tilbud om jobb i filmbransjen, en bransje som nesten hadde blitt et utdanningsalternativ bare måneder tidligere. Jobben ble raskt en heltidsbeskjeftigelse, selvsagt med store konsekvenser for deltakelsen på skolen. Heldigvis var obligatorisk oppmøte et ukjent fenomen på høyskolen på denne tiden, og klisterhjernen leverte varene. I filmbransjen ga den praktiske sansen raskt nye oppgaver, og på kort tid hadde han ansvaret for regnskap og produksjonsledelse. Vassdal lærte fort at de fleste aktørene i bransjen hadde ambisjoner som regissører. Etter 3 år i filmbransjen var det åpenbart at brorparten av kompetansen var konsentrert om regi, noe unge Vassdal ikke synes var like stas som tallene bak filmene. Dermed hadde han en helt annen innfallsvinkel, og ble fort populær i miljøet. Det skulle ikke gå lenge før han gjorde tankene og ideen til levebrød.

Et regnskapskontor tar form

I november 1998 startet Vassdal sitt eget enkeltpersonforetak, Vassdal Consulting, og solgte sine tjenester innenfor administrasjon og regnskap til aktører innen film mfl. Fra en rolig start på hjemmekontoret, økte kundemassen gradvis og unge Vassdal jobbet lange dager. Det var åpenbart at det var mange kunstnere som hadde behov for hjelp på dette området, og Vassdal var den eneste med interesse, forståelse og vilje til å ta et tak. I 1999 kom Eriksen hjem fra sitt studie i London, og ville også starte for seg selv. De to kameratene tenkte at regnskap og design like gjerne kunne kombineres, og bestemte seg for å dele kontor, utstyr ol. Dermed var Vassdal Consulting og Eriksen Design samlokalisert. Tanken var at uansett hva som måtte komme, skulle Vassdal & Eriksen i felleskap ha en forretningsmessig plattform med basisutstyr, lokale og profil. Dersom de neste årene skulle innebære pølseproduksjon, ja så kunne det bli Vassdal & Eriksen pølser... Begge meldte seg sporenstreks opp til x-phil for å få ut en ny runde med studielån som kunne brukes til aksjekapital, og Eriksen laget felles logo. Vassdal & Eriksen Holding AS ble etablert som basen for utstyr og leiekontrakter. Kontoret på 10 kvadratmeter ble raskt fylt med permer fra en stadig økende produksjon, og behovet for bemanning ble mer og mer åpenbart.

Flere kommer til

Unge Vassdal jobbet kontinuerlig fra oppstarten 1 november 1998 og fra til sommeren 2000, hvor han leide inn Robert Ølstad som sommervikar under en ukes ferie i Juli. På dette tidspunktet var Eriksen allerede etablert i annet kontorfelleskap, noe mer i tråd med en designers behov. I oktober samme år kom den systematiske og briljante Hege Jaer inn som deltidssekretær i det lille firmaet, ettersom papirmengdene økte på. Kundene strømmet til, og etter et langt årsoppgjør vinteren 2001, var det tid for å ansette flere økonomer. Jaer flyttet dessverre for oss til Oslo den sommeren, men nye folk og oppdrag gjorde det for travelt til å sørge. Den gode Morten Romslo var førstemann i heltidsjobb hos Vassdal & Eriksen, etterfulgt av sommervikaren Robert Ølstad som på det tidspunktet ble headhuntet fra Statministerens kontor hvor han hadde jobbet i litt over et års tid. Utviklingen fortsatte for fullt, og oppdragene kom fortløpende. Økt volum, risiko og tidens ånd gjorde at man høsten 2001 valgte å konvertere til aksjeselskap. 2002 ga to nye ansatte til selskapet som sakte men sikkert utviklet seg til å bli en svært viktig lagspiller i kulturnæringen. Det bitte lille kontoret i Klostergaten ble flyttet til Vaskerelven sommeren 2003. Disse årene har vært preget av svært mye og hardt arbeid, og de gode sideforliggende historier er derfor, dessverre for historiens b-side, noe knappere enn tidligere.

Kulturhuset på Sydnesplassen

Etter to og et halvt år med økning i arbeidsmengde og stab, var begrensningene på kontorarealene også i Vaskerelven et faktum. Selskapet har alltid vært opptatt av muligheter og langsiktige visjoner, noe som skulle bli avgjørende i året 2005. Vassdal hadde festet blikket på Sydnesplassen, hvor mulighetene for et kulturhus i ærverdige omgivelser lå. Ikke rent lite innsats ble lagt ned for å få dette i havn, og nyttårsaften 2005 kunne Vassdal & Eriksen flytte til den nydelige villaen oppført i 1879. Her var et godt miljø av spennende selskaper som Haltenbanken (m. link til nettside!!), Dreis, Aldeles, Jo Strømgren, Bare Møbler mfl. Et lite kulturhus er etablert.

Stavanger neste

Den sterke posisjonen i nisjesatsningen til selskapet gjorde at man på høsten 2005 gikk i tankeboksen for å se på mulighetene for vestlandets neste kulturby Stavanger. Tidspress under årsoppgjørene og sikring av best mulig etablering utsatte denne satsningen noe, men Vassdal & Eriksen åpnet kontor midt i hjerte av Stavanger i 2007. Vår medarbeider Christian Eide fikk ansvar for avdelingen og flyttet fra Sydnesplassen til Domkirkeplassen med kofferten full av pågangsmot. Etter kun kort tid i oljebyen har selskapet klart å etablere seg med en spennende kundemasse, og ved årsskiftet 2010/2011 har avdelingen hele 4 medarbeidere. Selskapet er svært glad i byen, og ser mange likhetstrekk med Bergen hva gjelder kulturnæringen med alle dens grupperinger.

Økonomihuset V&E

Selskapet har hatt en enorm utvikling fra den spede start i 1998 og mange arbeidstimer er lagt ned for det som er V&E i dag. Etter ansettelse av vår administrative leder, Christine Grieg-Lie, som har hovedansvar for rekruttering og personalutvikling, har det den siste tiden vært satset mye på rekruttering. Dette for at vi skal ha kapasitet til å ta på oss spennende og utfordrende oppdrag. I dag teller selskapet hele 22 medarbeidere, og vi er stadig på jakt etter nye erfarne tallgenier(Se under medarbeidere for ytterligere informasjon om hver enkelt). Som følge av at vi nå er hele 22 medarbeidere har vi også overtatt hele huset, og har dermed fått vårt eget økonomihus!

Våre partnere har de siste årene aktivt arbeidet med porteføljen vår og vi har fått flere spennende oppdrag. V&E har også satset ytterligere på rådgivning og kursvirksomhet, i tillegg til våre tradisjonelle tjenester innen bokføring. Som følge av at vi det siste året har ansatt både en egen jurist og en seniorrådgiver ligger alt til rette for videreutvikling av våre rådgivningstjenester og for å tilby flere tjenester relatert til økonomi til våre kunder. Vår kundeportefølje består ikke lenger kun av aktører innen kultursektoren, men vi har de siste årene fått flere oppdrag også innen andre næringer.

Omsetningsmessig lå regnskapsåret 2010 på ca 13,5 mill. Økt satsning på rådgivning og kurs, i tillegg til økt portefølje vil bidra til økt omsetning også i kommende år. Selskapet eies ved årsskiftet 2010/2011 av grunder og Daglig leder Kristoffer G. Vassdal (70 %), Robert P. Ølstad (ca 21%), Christian Tveit (ca 8%) og avdelingsleder i Stavanger Christian H. Eide(ca 1 %).

Distriktskontor i Hovedstaden

Høsten 2011 ble det bestemt at det var på tide å opprette et nytt avdelingskontor, denne gangen i Oslo - Østlandets Hovedstad. Vår medarbeider Kjell Jone Notvik strøk skjortene sine, pakket snippesken,  hoppet på toget over fjellet, og åpnet kontor i Torggata 4, rett ved Youngstorget. Her deler han kontorlokaler med et knippe spennende aktører innenfor kulturnæringen og jobber kontinuerlig med å utvide vår portefølje til å inkludere flere spennende klienter basert i Oslo og omegn.

Gode historier lever evig

De siste årene har repertoaret med gode historier om V&E medarbeidere blitt enormt. Det kunne helt sikkert vært skrevet en hel bok om disse, men de fleste bør muligens unngå offentlighetens lys. I små øyeblikk hentes disse frem og beriker en arbeidshverdag preget av små og store regnskapsmessige utfordringer. Øyeblikk som er viktig for å koble av, for deretter å spore inn på det viktige arbeidet vi utfører. Essensen i alle disse historiene er hvor kjekt vi har det sammen, hvor høyt det er under taket og hvor utrolig stolt vi er av hver enkelt og det arbeid som utføres. V&E medarbeidere er kanskje en egen ’rase’ med en ekstrem vilje til å bidra for fellesskapet, med en enorm arbeidsinnsats og ikke minst med en god porsjon godt humør. Vi håper dette smitter over også i vår relasjon til våre kunder!

V&E i morgen

Vår visjon er ikke å bli størst, men vi skal være den foretrukne økonomistøttespiller. Vi skal være best på å spesialtilpasse hvert enkelt oppdrag! Dette skal vi skal gjøre ved å bygge stein på stein, levere skreddersydde løsninger, utvikle våre gode relasjoner og være en viktig bidragsyter innen økonomifeltet. Dette klarer vi med langsiktig tenkning, dyktige medarbeidere og hardt arbeid.